Men idag var det Meg, Ruben og Chivas som kjørte ut til Ølberg for å gå en tur. Vi hadde med oss sekken med kokeustyret, og GPSen slik at vi kunne prøve oss på å finne noen Geocacher.

Før vi begynte å lete etter cachen, så var vi innom bunkersanlegget og inspiserte det. Skulle vært spennende å hørt historien til disse anleggene.

Den første cachen var på kaiområdet, men vi klarte ikke helt å finne den. Kunne ikke gjøre så mye ut av letingen heller da det var mange muggels i nærheten.:)

Ferden fortsatte videre over Ølbergstranden, med et lite stopp i en grotte-elv-sak der Ruben koste seg. og ellers så det stopp ved hver eneste liten pytt/kulp som var forssen slik at Ruben kunne kaste noe oppi for å knuse isen. Vi hadde en stopp ved Store Trælen for å prøve å finne en til Geocache, men den var borte den og.

Vi gikk litt tibake til Lille Trælen og skulle steke hamburgere, men jeg fikk ikke gang på kokeapparatet. Så vi tok det igjen i garasjen hjemme…:)

Tilbake veien ble på en måte like lang, og det er lett å se av kartet nederst:) En hver pytt og kulp måtte utforskes, og isen knuses:)

Vel tilbake på stranda, så måtte vi stoppe ved noen som bygget sandslott, og dette var noen veldig voksne unger:) Men så var det et voksent sandslott og.

Turen kan anbefales, men ha godt skotøy, og gjerne ekstra skift til ungene, da det er bløtt på flere steder på turen. Det er overhodet ikke egnet for barnevogner fra punktet forbi stranda. Men det er ellers mulig å gå helt over til Sola stranda langs sjøen her:)

[Show as slideshow]

12►

Hadde en liten forsyningsstopp på Shellen, slik at vi hadde noe å kose oss med på stranda. før vi syklet videre. Ruben måtte ha en liten pust i bakken på toppen opp mot bore, før vi tok av ned mot stranda. Masse trafikk der idag, så jeg holdt meg et stykke ut i veien slik at Ruben hadde litt mer å gå på. Og da kom det selvfølgelig en i god fart som skulle så hvor nære han kunne komme til meg.. Og det var vemmelig nær. Og ingen biler som kom mot oss. Dusten. Men skulle ikke la det forsure resten av turen vår.

Les mer for resten av historien og bilder.

Nede ved campingen var det også en Bobletreff, eller gamle VW biler. Det var SRVWK som arrangerte treff der denne helga. Fikk tatt noen få bilder før vi syklet videre. Neste stopp var ved kua til campingen, så Ruben fikk ri litt på den:) Og på veien videre mot selestranda, så går det noen hester. Og den ene viser seg stolt frem for damen på andre siden av gjerdet… Du kan si at det er ikke vanskelig å se at det er gutten som viser seg(Se bildet lenger nede). Og enda litt lenger så går det og en gjeng med Skotsk Høylands Fe, og det er jo absolutt verdt å stoppe for å ta noen bilder av:)

Vel nede på stranda så fant vi den vanlige plassen, og Ruben forsvant over en sanddyne for å leke i sanden, mens meg og Linn satte oss ned i sanddyna og nøt sola og slappet av. Deilig. Etterhvert tok vi Chivas ned til Elva slik at hun fikk skylle seg litt i ferskvann. Og hun var ikke vanskelig å be. Ruben var og med, og fikk seg en dose med lek-med-vann.

Til slutt var det å ta over hengebrua og begi seg på veien hjemover. Kjempeflott tur med familien:)

[Show as slideshow]

12►

Startet først til Dalsnuten som sagt, og valgte å ta en annen vei enn den som går via Revholstjørnet, da jeg hadde noen som gikk med andre hunder rett foran meg. Så tok til venstre rett etter Gramstadtjørna. Og der var det jammen noen som hadde rigget seg opp med telt, og koste seg på rasteplassen der.

les mer for mer av historien og bilder.

På vei opp mot dalsnuten traff jeg på en sau som var veldig skeptisk til Chivas, og det var nok fordi lammet var på andre siden av stien. Og det var klart og tydelig at hun var klar til å beskytte avkommet sitt:) Men hun slapp heldigvis det. Chivas bryr seg fint lite med sauer, og lammet fikk hoppet seg over stien og ble gjenforent med moren sin. Rett etter traf jeg nok en sau, og den brekingen dens var som sur rap:)

Vel oppe på toppen var jeg faktisk helt alene:) Men måtte noen med digre ryggsekker som var på vei opp… Kunne nesten se ut som de skulle overnatte i telt:)

Det var nå jeg bestemte meg for å ta turen om Øvre Eikenut, så får jeg med meg en topp jeg aldri har vært på. Og på vei ned fra denne toppen, sklei jeg på barfjellet, og holdt på å falle bakover, men klarte å hindre dette. Det gjorde heller til at jeg ramla framover, og trilta litt…:) Gikk heldigvis veldig godt. Men kneet og ankelen fikk seg en liten smell. Men det hindret heldigvis ikke turen videre:)

Vel nede på gramstad igjen så bar turen videre til Bjørndalsfjellet. Lurte på om jeg skulle ta bjørndalsfjellet før lutsifjellet, men tenkte at det blir sikker noe mørkt etter å ha vært på toppen, og da er det bedre å ta en vei som ikke er så bratt. Så da ble det lutsifjellet først.

Vanvittig flott å se hvordan fjelltoppene badet i kveldssola. Og hvordan solnedgangen formet seg. Bildene under klarer nok å formidle noe av stemningen, men kan anbefale en kveldstur her. Kan være lurt å ha med en hodelykt, tilfelle du blir så betatt at du kanskje blir litt for lenge:)

Og etter å ha hatt en stopp på Bjørndalsfjellet, så var det bare sjarmøretappen igjen ned til veien og så ned til bilen. Kjente at det ble noen drøye 9,5 km.  Men det var godt med en skikkelig tur igjen hvor jeg fikk svetta godt;).

[Show as slideshow]

12►

Vi kom oss avgårde lørdag formiddag, og hadde en stopp på biltema på Bryne på veien. Måtte ha en presenning og noen småting til turen. Og vi kom oss avgårde fra p-plassen rett rundt klokken ett. Og vi var på ingen måte alene. Det var mange folk på vei opp, og mange på vei ned. Blant annet traff vi på John fra jobben med frue og hund:) Registrerte at det var mange utlendinger her oppe, mye øst-europeere, hvis jeg har klart å vurdere språket korrekt:)

Vi kom opp til det første platået, og tok av oss sekkene for å få oss en liten pause, og nyte fossen. Ruben holdt seg godt fast i trærne og passet godt på at faren ikke gikk for nære kanten:) Fossen er jammen et mektig skue. Og fossen er nok på nedtur når det gjelder styrke. Det fikk vi merke senere på turen da vannstanden i månavatnet sank med over en meter på de to dagene vi var der oppe. Men uansett, så er det verdt turen opp.

Les mer for hele historien og flere bilder:)

Bakken oppover er ikke over selv om vi har nådd fossen, det er enda litt oppover igjen før vi kommer til gården Mån. Og man er nødt å bli imponert over stien som er laget her. Det er brukt mange muskler og timer, og bæring for å lage det som er av gjerdet, rekkverk, broer, osv for at vi skal få en så enkel som mulig tur opp.

Vel oppe på gården Mån, fikk ruben seg en liten pause for å vasse litt i elva, og vi hadde oss noen kjekser hver før vi trasket videre. Nå er terrenget mye flatere, og det er bare noen små oppover bakker før vi kommer frem til Månavatnet. Vi har ikke tenkt oss forbi månavatnet denne gangen, og skal campe i sørenden av vatnet. Men jeg hadde en mistanke om at en gruppe ungdommer som tok forbi oss på vei oppover hadde tenkt å slå leir der jeg så for meg å campe. Og det fikk jeg jammen rett i. Men men, det var da en fin plass å slå opp teltet, bare 30 meter fra de andre. men valgte nok litt vel mye bakke der jeg fikk opp teltet. Noe jeg fikk merke iløpet av natta.

Må bare skryte av Ruben som jeg syns er kjempegrei å gå på tur med. Noe småsyt ble det når vi nærmet oss, men jeg hadde ventet meg mer syt enn som så:) Turen inn er rett rundt 3,5km, med en ganske så bratt oppover bakke i starten. Og han bar sin egen sovepose og sine egne klær, som var en total vekt på ca 2,5 kg.  Ser frem til at han kan bære litt mer på tur, så jeg slipper å bære det meste andre selv:) Min sekk var på 26-27kg.

Det var dårlig med mobildekning der vi var, så jeg tok meg en kjapp tur tilbake til ura for å se om jeg fant litt signal. Men inget hell der. Men Chivas fant nok ut at det er litt utfordrende å fote seg i en steinur. Plutselig var hun borte, og jeg fikk meg en real støkk. Men hun hadde ramlet nedi mellom to steiner, ca halvannen meter ned. Så jeg fikk lett tatt tak i henne og hjulpet henne opp.

Nå var det middagstid, og det var tomatsuppe som sto på menyen. Fikk rigget opp kokeapparatet, og begynte først med å koke vann, så jeg fikk meg en kaffekopp, og begynt på å fylle vannflaskene opp igjen. Vi kokte alt vannet vi drakk hele turen, og det fungerte veldig bra. Hadde en aluminiums drikkeflaske som jeg helte det  varme vannet på, så helte jeg det over på plastflasker senere når det var kjølnet.

Er forresten veldig fornøyd med det nye kokeapparatet, en Optimus Nova multifuel brenner. Men ser at jeg kommer nok til å kjøpe meg en adapter slik at jeg kan bruke brenneren i stormkjøkkenet. Det er til tider litt knotet med vindskjermen som følger med brenneren:) Har til nå funnet ut at det er fritidsparafin som har funket best. Og etter en 2 netters tur med en del koking av vann, og middaglaging, så er det fortsatt masse parafin igjen i 0,6l flaska:)

Etter middag, så ble det litt avslapping under ett tre med en god bok, mens Ruben lekte litt med noen isoporfly som vi kjøpte på biltema:) Og når klokka ble ni, så pakket vi oss inn i teltet for å legge oss for natta. Og nå fikk vi merke hvor «bratt» det var der jeg hadde satt opp teltet. for hver gang jeg snudde på meg, så skled jeg et par cm ned i teltet samtidig. Ble ikke mye soving på meg den natta. Ruben derimot, og Chivas, sov som 2 steiner.

Jeg var ute av teltet litt over kl 8 om morgenen, da hadde jeg sett nok i teltduken til at jeg gadd det mer:) Så da var det opp for å koke mer vann, og kose seg med en kaffekopp på morgenkvisten. Planen for dagen var å vente til ungdommene i det andre teltet sto opp og kom seg avgårde, så vi kunne flytte leiren vår ned dit. De skulle visst bare være denne ene natta. Men de sov til langt på dag føltes det som:) Vi fikk ihvertfall stått opp, spist frokost, slappet litt av og fisket litt før de kom seg opp… Ruben prøvde for første gang å fiske med vanlig snelle, og mestret dette kun etter kort tid:) Og fikk til noen veldig gode lange kast. Men fisken glimret med sitt fravær denne gangen. Så vi gikk opp til teltet og olstret med litt lek og avslapping igjen før ungdommene kom seg opp, pakket teltet og reiste.

Så da var det for oss å flytte telt og utstyr, og sette det opp igjen. Og nå var sola og kommet godt igang, så det var tålig varmt i lufta. Da var det bare å få på seg badebukse og sprinte ned i vatnet som IKKE var særlig varmt. Men vi fikk da dyppet oss, og tatt en liten kattevask:) Og så fikk vi kastet et par kast til med fiskestanga, og denne gangen var det jammen meg en liten pinne på 15 cm(mellom øynene) som ville ha spinneren og dermed endte sine dager i stekepanne, og som Ruben koste seg med:)

Faktisk så var det ganske stor trafikk med folk, små og store, unge og gamle, som travet forbi der vi lå, og skulle videre innover i dalen. Og noen andre kom og la seg til der vi hadde teltet vårt natta før. Og han ene der var en kjenning fra Randaberg. Må innrømme at det var han som dro kjensel på meg:) Og min husk var noe vag, men når hjernen hadde fått jobbet litt, så husket jeg han vagt igjen der:) Og senere var det en tidligere kollega som tok en avstikker for å fiske litt i Månavatnet og. Konklusjonen er at du må ikke regne med at alle teltplassene er ledige dersom du reiser opp en helg, pinse eller lignende og været er dugandes. Men ikke la deg skremme av det… Du finner kanskje ikke der du hadde tenkt, men det er nok av plasser å campe på, men du må kanskje lete litt lenger enn planlagt. Hvis du fortsatt ikke finner, så er det bare å gå tilbake til gården Mån, så er det masse fine plasser på moen der:)

Til middag denne søndagen, så var det stekt bacon og pasta carbonara som sto på menyen. Smakte fortreffelig. Og litt senere på kvelden løyet vinden nok til at vi kunne fyre igang bålet og grille litt pølser. Hadde funnet noen ved av gammel død einerbusk, og denne brant frisk og godt, men siden det ikke var så mye nåler igjen så var det minimalt med spraking og gnister:) Lot dette brenne helt ut før vi kveilet oss inn i soveposene. Det var litt bedre å ligg her, ja. Og jeg fikk sove litt mer enn første natta… Men spørs om det ikke investeres i et selvoppblåsende liggeunderlag til neste gang:)

Ruben hadde som vanlig ikke problemer med å sove, og fikk sove til klokka var rundt ti før jeg vekket han til frokost:) Og morgenen idag var noe kjøligere enn dagen før, og det syntes godt på Ruben. Men med litt mat i magen så ble alt så mye bedre….:) Blanda resten av eggene i en ziplock pose sammen med litt vann, salt og pepper og lagde eggerøre til oss:) mmm. Nydelig.

Etter frokost, så var det å bryte leir, og pakke sammen. og klokka var vel halv 12 når vi var klar til å gå. Og turen ned gikk betraktelig fortere enn turen opp. Men det er vel  bare helt naturlig. Og Ruben og gikk på og det var bortimot null klaging idag. Han var nok klar til å komme seg hjem igjen han og:) Hadde en stopp på broen i bakken på vei ned for å ta nytt bilde av fossen, og bare på disse to dagene var det synlig mindre vann i fossen.

Vel nede på p-plassen så var det en liten tur i elva og vasse litt før vi kom oss i bilen og kjørte hjemover. Du verden det har vært en flott tur.

[Show as slideshow]

123►

Turen her til tider tung å gå, da den er noe bratt, men det er grusvei hele tiden, så det gikk veldig greit. Klarte til og med å løpe litt, men da inntok melkesyra lårene mine etter en liten stund. Så det ble med den ene løpeturen.

Vel oppe på toppen, fant vi en fin plass å sitte. Og grill, multifuel og Rose og Kjell sitt nyinnkjøpte stormkjøkken ble fyrt opp. Dermed ble det servert både pannekaker, pølser, suppe, kaffe, kakao, samt noe medbrakte brødskiver. Og til dessert hadde Irene med noen herlige sjokolademuffinse servert med Vanilje-Kesam. Nydeligt.

Turen ned gikk noe raskere, og Ruben mente han hadde store problemer med å stoppe opp, og endte opp ganske mange hundre meter foran oss. Og vi kom oss til slutt helt ned til vannet. Her var det noen som koste seg med jetski og freste rundt. og så var det bare siste bakken opp igjen til parkeringsplassen.

Les mer for bilder og info

Parkering
Det er flere alternativer for å komme seg hit. De fleste kommer vel fra E39, og da tar du av ved Bue, og kjører forbi glattkjøringsbanen. Når du kommer til et lite blått skilt som det står Moi på, så tar du over brua og parkerer på toppen av bakken der.
Alternativt kan du kjøre om Undheim og Kartavoll.

Om turen
Turen går langs en grusvei hele veien opp. Er en låst grind nokså tidlig, og gjerdeklyveren på siden av porten er nokså bratt og vaklevoren. Ellers  så er det mye oppoverbakker. Det skal gå an å gå i terrenget og her, men den stien fant vi ikke.

[Show as slideshow]

Været idag var som sagt kjempeflott, selv om utsiktene tidligere på dagen ikke var så spreke:) med lavt skydekke. Men det klarnet fint opp i god tid før turen. Men temperaturen var ikke helt med. Men det er vel naturlig når det er blest fra nord.

Vel oppe på kulå, så åpenbarer det seg en fantastisk utsikt alle retninger.

Med på turen så var og bikkjene. Chivas og John sin Foxy, ei ung schaefer tispe. De ble ikke akkurat perlevenner på turen, da Chivas ikke var helt med på notene da en godt større hunder kom litt for tett innpå:) Men hun sa klart ifra at dette ikke var helt iorden:). Men sånn ellers så var det ikke problem å ha disse to hundene med på samme tur.

Les mer for mer info og bilder.

Parkering
Her kommer det an på hvor du kommer fra, men du kan komme fra E39, og da kjører du ut fra Ålgård og sørover. Etter å passert avkjørsel til Sirdal og Brekko, så får du etter hvert en vei inn til høyre. Kjør inn her og så er det en parkering på venstre siden når du kommer rundt en krapp venstresving. Se kart lenger nede.
Alternativt kan du kjøre om Undheim, og veien som  går til Knudaheio. Igjen se på kartet lenger nede for å se ca hvor du skal stoppe.

Om turen
Turen er på ca 5 km frem og tilbake. Og du bruker halvannen time på turen(i greit tempo) + pluss pauser. En del tunge kneiker som skal forseres.

[Show as slideshow]

Vi parkerte bak OBS bygg, og gikk ned til Stamsædgården. Her starter kulturstien. Første innslag var en som spilte på gitar i garasjen på gården. Videre var det innslag av en som spilte trekkspil, kunst opplevelser. Til og med Skogstrollet viste seg.

Vel nede i Loen så var det enormt med folk. Aktiviteter som trampoline, megasjakk, stylter var der for å aktivisere de fleste. Og at det var mye folk fikk vi bekreftet i grillteltet. En laaang kø. samme i isbua, laaaang kø her og for litt is og Kaffe.

Etter en stund med køståing og vandring rundt i loen, startet VAMP å spille sine sanger. Spennende å være på konsert:) Ruben syns det var like greit å kose seg med å løpe rundt i skråningene.

Etter at alt var slutt, så gikk vi over kleppevarden på vei ned til bilen:)

Mer bilder om du leser mer:)

[Show as slideshow]

12►

Hadde GPSen i lomma:)

Turen starter stillt og rolig da vi følger veien som hyttefolket der bruker. Men når denne veien er slutt, går det raskt oppover, og jeg merker at Jane og John holder ett noe høyere tempo enn jeg er vant med. Men jeg henger på, og tar det som ekstra trening. Men det er jo vanskelig å skjule att en blir litt andpusten underveis i bakkene, så det blir da noen pauser.

Vi ble igrunnen veldig heldige med været, vinden hadde løyet nesten helt. Men oppå fjelltopper så merker enn den vinden som er. Og så skimtet vi en paraglider som fløy mellom Storaberget og Bjørndalsfjellet. Temperaturen var ikke noe å skryte av. Det var godt å ha jakken på.

Vel oppe på toppen så fikk vi tatt noen bilder og såvidt skrevet oss inn i boken. Det er på høy tid å skifte ut denne boka nå. Det var helt fullt.

Veien ned tok vi videre over fjellet, slik at det ble en rundttur, istedet for samme vei tilbake. Og vel nede ved vårli så skremte vi opp en Røye. Vi var veldig i tvil om det var en orrhøne, men med litt søking på nettet så ser det ut til at det er en Røye. Er du uening, så kommenter gjerne:) Denne virket ikke til å være noe særlig redd, heller tvert imot. Vi lurte litt på om den ville bli hissig å gå til angrep, men den trykket seg bare ned på bakken og snudde stjerten til. Kanskje den bare var kosesyk:) Fikk ihvertfall tatt en masse bilder av den. Og når vi gikk, så fulgte den etter oss ett langt stykke. Den gjorde oss litt uoppmerksomme at vi bomma litt på stien som vi skulle gå inn på, da vi skulle forlate den merkede stien. Jane så den hu, men meg og John var litt for opptatt med denne Røyen som fulgte etter:) så det ble en liten bomtur før vi gikk tilbake og traff på stien igjen.

Info: Arten er storfugl, hannen er Tiur, og hunnen er Røye. Les mer om storfugl her. – Video av en Røye her

Les mer for bilder og mer info. GPS-rute er også tilgjengelig.

Parkering
Kjør helt inn til Hommersåk, og ta av mot Bergsagel. Etter en km og to, så er det et skilt som peker til høyre mot Øvre Hetland. Kjør inn her og følg veien helt til endes. Parkering ved infotavle.

Om turen
Turen fra Ø. Hetland er en tur på litt over 6km, og du bruker nok nesten 2 timer på turen pluss pauser. Noen partier oppover går på bare fjellet oppover, og er noen plasser tålig bratt. Men ikke mer enn at de aller fleste klarer denne turen fint. Også barn klarer turen fint vil jeg tro. Husk på at når du har passert gården vårli, og kommer til en grind der det står skilt om ferdsel forbudt, så skal du ta av den merkede stien ned mot venstre, og følge denne resten av turen.

[Show as slideshow]

12►

Turen startet fra Melshei Skytebane, og bratt opp til vedafjellet, ned på andre siden og tilbake igjen rundt fjellet. Det ble en tur på nesten 6 km.

Vi hadde noen stopp på veien opp og ned for en liten kjekspause, og koste oss på toppen med kaffe og «Crispokao» En bit crispo rørt ut i varmt vann. Ruben påsto at det var godt, så vi får tro han på det:)

Registrerte at en gjeng fra weatherford hadde vært oppom tidligere på dagen, så da dra nok de enda mere fra Viju i ti på topp opplegget…:)

Turen ned fra fjellet er en del drygere enn oppturen, men så er det bare nedoverbakke:) Det finnes forresten flere ruter opp til Vedafjell som er mulig å gå. Vi fulgte ruta som ligger på Godtur.no.

Les mer for bilder og info

Parkering
Fra Høiland kirke, ca, går det vei som er skiltet melshei. Kjør inn her og parker ved Melshei Skytebane.  Her går stien innover.

Litt om turen
Turen passer for de aller fleste vil jeg tro. Det kan være noe bratt opp til nabotoppe, og så siste kneika før du er på toppen av Vedafjellet. Men det var meg som pustet tyngst opp Bakkene. Ruben på 7 hadde ikke problemer opp der.:) Ellers er stien godt merka med skilt og røde flekker.

[Show as slideshow]

Turen begynte noe bratt, men det er fin sti å gå på. men det merkes at det ikke er lenge siden det har regnet, for det er mye våt myr og fuktig sti. Stien opp fra parkeringen er ikke så godt merket, men det er bare å følge den, så kommer du inn på en godt rød-merket sti etterhvert.

Oppe på toppen var det en flott utsikt, så Feistein fyr, Ullandhaugtårnet, bjerkreim senderen, Vindmølle parken på Høg Jæren. Fikk skrevet meg inn i boka, og tuslet nedover. Gikk innom en varde som er litt vest for nonsfjedlet. Her har jeg vært før, har vedlikeholdt en repeater til Folkehjelpen som sto her. Den ene gangen var det meg og broderen som gikk opp med et digert lastebil batteri som vi hadde festet på en meis. og tok det gamle med oss ned igjen.

Og nede på traktorveien var det en masse sauer og lam som gikk. Ble litt skeptisk til det ene. Det så ut som en vær, mørk i ulla. Men det var bare lyse farger på hodet som lurte meg. Og hadde jeg visst litt bedre, så hadde jeg visst at væren ikke går sammen med sauene når de har lam.

Turen var på 5,3km og jeg brukte vel halvannen time på å gå turen.

Les mer for bilder og mer info

Parkering
Jeg går ut fra at du kjører E39, og at du tar til høyre i Rundkjøringen ved Europris, følg skilting mot Bryne. Og etter byggefeltet, så går det en vei til venstre langs Edlandsvannet. Kjør til du kommer på en grusvei, så fortsetter du litt til. Til slutt så ender veien med en privat vei. Ta opp til høyre her, og parker ved vedstabelen. Herfra starter stien.

Om turen
Dette er en lettgått tur på rundt 5 km som de fleste bør klare:) Det er en del myrområder her, og stien blir noe fuktig etter et regnskyll. Gode sko er greit å ha her.

[Show as slideshow]